Ekskursjoner i Data - går det an?

Selv om jeg syntes at det er viktig at elevene skal lære å bruke data'en til fornuftige ting på skolen, brenner jeg også for dette med ekskursjoner. Ta elevene med ut av klasserommet og vis dem data i praksis.
Det å la elevene se hvordan man bruker datamaskiner i dagliglivet kan være svært nyttig for forståelsen hvorfor vi skal lære dette. Man kan besøke arbeidsplasser som feks: lokal avisen, Nav, en dagligvareforetning, malingsbutikk, en foretning som selger kjøkkeninredninger, osv., dette bør sees i praksis der det brukes.
Elever ned i første klasse kan skrive "tur-logg" på datamaskinen, og på større klassetrinn kan de bruke ekskursjonen til forberedelser til oppgaver de kan svare på pc'en.

Økonomiske forskjeller i samfunnet

Ser at Digi.no skriver at forskjellene i foreldenes økonomi ofte er årsaken til at mange elever ikke har tilgang til internett i hjemmet. Forskjellene ligger i lønnsinntekter over og under 300 000 kr. Dette er en ganske vanlig lønn (for en person) og med kunnskapen vi har om hvor mange voksne aleneforsørgere det er rundt om i landet, kan vi også regne ut at det er mange barn som blir tapere på dette området. Selv om de har tilgang på internett i skoletiden, har de ofte oppgaver som må gjøres ved hjelp av nett etter skoletid. Hva kan gjøres for å jevne ut dette "klasseskillet"?

-Hva kan gjøres for å utjevne disse økonomiske ulikhetene ?Kan familier med barn i skolealder få reduserte priser på internett, eller fins det allerede støtteordninger for dem?

Dataspill i matematikkverkstedet

Ser at mange har lagt merke til hva det skrives i mediene om dataspill. Min erfaring er at i småskolen er det viktigere å kombinere spill og læring enn i mellomtrinnet. Det er også ganske lett å bruke matematikkspill i matematikk-verkstedet, ettersom elevene blir korigert av datamaskinen, de får spill tilpasset deres nivå og de syntes det er spennende å holde på med. Læreren får bedre tid til å ta seg av andre grupper, og data-gruppa styrer seg ofte selv (hvis pc-ene er klare til bruk, da...)

Noen som har negative erfaringer med spill i småtrinnet?

Mappevurdering- hva og hvordan???

Noen få skoler har begynt med mappevurdering av sine elever. Hvordan skal vi vurdere det stoffet elevene presenterer i en digital mappe? Skal vi legge mest vekt på elevenes evne til å bruke et godt språk, skrive kreative og intressante tekster, evne til samarbeid med andre på gruppene (ved gruppearbeid) eller individuelt arbeid, bruk av digitale verktøy, innhenting av informasjon fra lærebøker, nett el.?

Hva mener dere bør bli vurdert i en slik digital mappe? Lay out og bilder? Hva med elevens refleksjon og utvikling underveis?

Kreative elev-bevarelser???

Elever med lese- og skrivevansker får ved bruk av data delvis "gratis" lærerhjelp. Ettersom datamaskinen retter ord i teksten, slipper elevene at lærerne må korrigere det de har skrevet. Tenk å bli rettet på av en voksen ofte, vil ikke det vært mer motiverende og tilfredsstillende for dem å få "hjelp" fra skriveverktøyet de bruker?

Mange elever har allerede fått egen pc som kun de bruker. Dette burde vært tilgjengelig for alle, hele tiden, men som vi har erfart er ikke dette tilfelle. Erfaringene i skolen viser ofte dette med misbruk av maskinene, surfing på nett, når de ikke skal, osv.

Når det gjelder lese-og skrivevansker og digitale hjelpemiddel må kanskje vi voksne være flinkere å være kreative. Kanskje kan oppgaver fra elevene besvares i en video-snutt (dramatisering e.l) eller som et radioprogram. Vi bør våge å være mere kreative, og slippe elevene mer løs i besvarelsene på oppgaver/presentasjon ev tema.

Praktiske elever og radio

Det fins mange ulike metoder man kan benytte seg av i undervisningen. det å lage radioprogram er absolutt noe som fenger, og her fins det ingen aldersgrense.

I småskolen kan elevene delta med å snakke eller synge, og det fins mange spennende prosjekter å jobbe med. På mellomtrinnet kan elevene deles i grupper som gis ulike oppdrag, og her kan elevene delta selv med å finne lydeffekter, forfatte intervjuer eller tekster, og være med på å bestemme sammensetningen av sitt innslag.
I ungdomsskolen kan oppgavene gjøres friere, men det bør kanskje være innenfor et bestemt tema, slik at opplegget ikke glipper. Her kan man stille strengere krav hva som skal være med i oppdraget og vurdere elevene etter innsats og resultat.

Det er meningen at elevene skal vurderes etter hva de "presterer" muntlig, og her fins det virkelig et middel for å oppnå dette. Hva som skal vurderes og hvordan dette vurderes er noe man bør gjøre klart for elevene når oppdraget gis.

Læringsstiler og matematikk

Når man ser på alle de ulike læringsstilene elevene i skolen har, må man som lærer prøve å tilpasse både måten man underviser på, og variere undervisningsmetodene. Enkelte elever arbeider best i grupper, mens noen får best læring og resultater alene. Noen er avhengige av få visuallisert lærestoffet,noen lærer best ved å lytte,lese selv eller se en film.
Når man på skolen for eksempel skal ha om funksjoner i matematikk, er Excel og GeoGebra fine programmer som er lette å lære å bruke. Her får elevene visualisert oppgavene, de kan sammenlikne med egen løsning og prøve seg fram med varianter av modellene, som de ellers kanskje ville fått problemer med å konstruere selv.

Et problem i skolen i dag er ofte at elevene ikke har jobbet med programmene før de kommer i 9. eller 10.klassetrinn, og dette blir ofte for vanskelig for mange å lære grundig. Men bør derfor tenke på at elevene bør presenteres for Excel tidlig, allerede i småtrinnet, slik at de får "små drypp" gjennom hele skolegangen. GeoGebra kan presenteres i mellomtrinnet, og man må ikke være redde for å la elevene prøve seg litt på egen hånd.

Kritisk til nettet??

En av de viktigste sakene vi må lære elevene, er å være kritiske til de opplysningene eller reportasjene de finner på internett. Når det gjelder oppslagsverk, er for eksempel Wikipedia et eksempel på informasjon som man bør være kritisk til. Her kan nemlig hvem som helst logge seg inn og skrive usanne opplysninger om alt fra kjendiser til nasjoner. Også nettaviser kan ta inn reportasjer som er fabrikerte, ofte skrevet av "borger-journalister". Et godt eksempel her er ABC-nyheter som i flere dager hadde en usann artikkel liggende ute blandt sine innenriksnyheter. Elevene må derfor bli kjent med denne "ukulturen" på nett, og lære seg hvilke kilder som er pålitelige. Dette vil være svært viktig for dem, særlig når det gjelder oppgaver i skolen.